En tverrfaglig rådgivergruppe bestående av Multiconsult, Ingénia, Asplan Viak, Bygganalyse og Enerhaugen Arkitektkontor har gjennomført en mulighetsstudie med ett overordnet mål; å ta vare på Asker rådhus som er et ikonisk og viktig kulturhistorisk monumentalbygg fra senmodernismen.  Bygget skal rehabiliteres på en bærekraftig måte og legge til rette for godt arbeidsmiljø de neste 50 år.

Asker rådhus ble ferdigstilt i 1963 og er tegnet av Kjell Lund og Nils Slaatto. Rådhuset troner på en bakkekam ovenfor sentrum, med park på alle kanter. Dette er et politisk sentrum og kulturminne av regional og nasjonal betydning fra 1960-tallet. Alle råds- og utvalgsmøter holdes fortsatt her.

Asker rådhus fremstår som en markant skulptur av mørk plassbygget betong; både innvendig og utvendige flater er dels meislet og dels prikkhugget. Fasadene karakteriseres av horisontale, svevende bånd. Hele anlegget består av en kvadratisk fløy (Representasjonsfløyen), en langstrakt fløy (Kontorfløyen) og et høyt volum i senter (Høyblokken). Denne komposisjonen av 3 tydelige hovedvolumer stilt sammen i en asymmetrisk komposisjon er et kjent trekk i modernistisk arkitektur.

Asker rådhus er ikke formelt vernet, men anses likevel å ha en betydelig arkitektonisk og

kulturhistorisk verdi. En viktig vurdering har vært å kartlegge handlingsrommet for endring og funksjonalitet uten at vesentlige verneverdier går tapt.

Et vesentlig karakteristisk trekk ved Asker rådhus er bruken av synlig betong, ikke bare i eksteriøret, men også innvendig. Det er synlig betong i veggskiver, søyler og kjerner som går over flere etasjer. I tillegg er både løst og fast inventar spesialutformet for Asker rådhus. Markante norske kunstnere som Synnøve Anker Aurdal, Sigrun Berg og Rolf Nesch har bidratt med kunstnerisk utforming som en integrert del av bygningen.

I mulighetsstudien er det belyst en rekke tiltak som adresserer de konkrete behov og utfordringer som Asker rådhus står ovenfor. Rehabilitering av byggets betongfasader vurderes som nødvendig på kort sikt, både av hensyn til personsikkerheten og for å stanse ytterligere forfall.

Forbedring av byggets inneklima må sees i sammenheng med et ønske om økt bruk og mer fleksible arealer, slik at samlet bygningsmasse blir best mulig utnyttet til dagens og fremtidige behov. Det foreslås en omdisponering av arealer i Høyblokken og Kontorfløyen, slik at funksjoner med høy persontetthet plasseres der det er best egnet å få plass å få frem nye ventilasjonskanaler.

Asker rådhus har i dag et svært høyt energiforbruk med tilsvarende høye klimagassutslipp. Tiltakene som er lagt frem i mulighetsstudien viser et stort potensial for å redusere dette. Resultatene fra klimagassberegningene viser at utslipp som knyttes til tilførte materialer ved rehabilitering, er lave i forhold til mulige utslippsreduksjoner etter at tiltaket er gjennomført.

Det er utarbeidet LCC beregninger og kostnadskalkyler for de ulike tiltakene. Investeringsbehovet for å gjennomføre alle tiltakene samlet er betydelig, men vurderes å være lønnsomt i et 50 års perspektiv.

I et bærekraftperspektiv er det på sikt mer å tjene på bevaring, fremfor å rive og bygge nytt. I tillegg er vern gjennom bruk en måte å ta vare på viktige kulturminner for fremtidige generasjoner.